Line Larssen. Kronikk i Aftenposten 23. januar 2016.

Det er søndag kveld. I morgen starter en helt ny uke med helt nye muligheter. Det kunne vært en uke å se frem til, jeg kunne gledet meg til alle overraskelsene, og det kunne vært en uke å ha forventninger til, men i min hverdag er det ikke slik. Jeg er en 14 år gammel jente, en helt vanlig 14-åring som går i 9-klasse. Jeg kan timeplanen nesten utenat, og jeg vet allerede nå hvordan de forskjellige timene kommer til å foregå. De kommer til å være helt lik forrige uke.

Ingen inspirerer meg

Jeg har ingen forhåpninger til hva som kommer til å skje, det blir ikke gøy allikevel. Jeg gidder ikke å gjøre alle leksene mine, for det er det ingen som inspirerer meg til å gjøre. Jeg orker ikke å bruke all min tid på å gjøre ting jeg ikke har lyst til. Hva er det da som gjør at jeg likevel velger å dra til skolen hver eneste dag? For meg føles skolen mer og mer meningsløs. Jeg møter opp kun for å være til stede, og akkurat det samme gjør lærerne. Veldig mange lærere interesserer seg minimalt for at vi skal lære noe nytt. Alt handler bare om å haste seg gjennom 45 minutter uten mål og mening. Det er om å gjøre å spytte ut masse fakta som vi glemmer rett etter på allikevel.

Tar betalt for å være til stede

For å si det rett ut, så er det forferdelig urettferdig overfor oss elever. Vi har lærere som tar betaling for å være til stede, ikke for å lære oss noe, men for å være til stede. Ikke minst så krever de enten ekstra betaling, eller fri fra jobb ved overtidsarbeid. Får vi elever det når vi sitter med lass på lass med arbeid etter skolen? Nei, vi gjør ikke det. Likevel står vi på fra morgen til kveld bare fordi noen bestemmer at vi skal gjøre det. Jeg trenger ikke en lærer til å fortelle meg ting jeg kan søke på Wikipedia. Vi lever faktisk i 2016. Jeg trenger en lærer som ønsker at jeg skal lære noe. En som har et mål om at når timen er over, da har elevene lært noe nytt.

Alle kan bli lærere

Det er Norge vi snakker om. Landet der alle har rett til skolegang. Likevel har vi elever som er dårligere enn elever fra mange andre land. Vet du hvorfor? Det gjør jeg. Det er fordi nesten hvem som helst kan bli lærer i Norge. Hvorfor det er slik, må du ikke spørre meg om. Hadde det vært opp til meg, ville lærerutdannelse vært en krevende utdannelse der en trengte høye karakterer for å komme inn. Slik det er i veldig mange andre land. Nettopp fordi ikke hvem som helst har evnen til å ha et så stort ansvar. Jeg er lei av å føle meg hjelpeløs, og jeg er lei av å gjøre arbeid som ikke har noen betydning. Jeg er lei av å føle at skolen består av tvangsarbeid, og jeg er lei av at ingen hører på mine meninger.

Jeg liker å lære

Ikke misforstå meg nå. Ikke tro at jeg er en elev med dårlige karakterer som hater skolen fordi jeg helst vil sitte hjemme på PC-en min. Jeg er ikke en slik elev. Jeg har forholdsvis gode karakterer, og jeg liker å lære. Der hørte du, jeg liker å lære. Derfor ønsker jeg å komme til en skole der jeg føler at jeg lærer noe nytt. Er ikke det det minste jeg kunne bedt om? Vi har alle har hørt det hundre ganger før: «Jeg kan ikke lære deg noe, du må lære det selv.» Jeg tror ikke egentlig lærere helt forstår hvor irriterende og provoserende det er å høre slikt. I bunn og grunn er det kanskje sant, bare jeg kan lære meg noe, men jeg trenger likevel hjelp. Den setningen blir også veldig misbrukt. Lærere bruker den som en unnskyldning for hvorfor vi ikke har lært oss det vi skulle ha lær. Men jeg kan fortelle deg grunnen til at vi ikke har lært oss det vi skulle: Fordi det er gørr kjedelig.

Sitter og glor i en grønn tavle

Vi står opp tidlig om morgenen for å komme oss til skolen, for så bare å ville hjem. Alt som blir sagt går rett inn det ene øret og rett ut det andre, mens vi sitter og glor i en grønn tavle. Det er dette som det må gjøres noe med! Om du ikke allerede har skjønt det, så er hele poenget med denne teksten å be om at skolen blir mer opptatt av inspirasjon til å lære. Det handler ikke alltid om å ha mest mulig lesestoff, mest mulig lekser, flest mulig prøver eller flest mulig presentasjoner. Det handler om å ha lærere som er flinke til å lære bort, timer som er varierte og gode klassemiljø.

Jeg ønsker å glede meg til å dra på skolen!