HÅKON AVSETH (18)

Hadde det ikke fullstendig ødelagt fremtiden min, hadde jeg droppet ut av videregående fort som fy.

Et skolesystem som er fullstendig blottet for læring, og som bare dreier seg om krav, mål og rammer, er det hva vi ønsker? Dagens norske skolesystem handler ikke om frihet til å lære, men om systemets funksjonalitet og hvem som er best i hva.

Jeg går i andre klasse på videregående, og som elevene rundt meg har jeg hverken motivasjon, glede eller nytte av å være på skolen. Kanskje er det ikke så rart når en hverken lærer eller trives på skolen som følge av et system som er ikke-fungerende og gammeldags.

Nå står tentamens- og eksamenstid for tur. Flott. Snart sommerferie. De første ukene av denne tiden går samtlige timer hver dag til at lærere, som er mest glade i å høre sin egen stemme, står og plaprer om de samme tingene, dag ut og dag inn. «Nå er det snart tentamen og eksamen, livet deres står på spill». Virkelig?

Systemet dreper meg

Så kom dagen hvor vi skulle ha tentamen i norsk. Supert, nå får vi unnagjort en tentamen. I klasserommet sitter samtlige elever foran PC-skjermene snudd mot læreren, eller «vakten» som vi hadde. Vi begynner å skrive en oppgave vi ikke noensinne vil komme til å få bruk for. Den skal vi skrive uten hjelpemidler selv om vi i all overskuelig fremtid vil ha tilgang til alle. Personlig blir jeg ferdig etter rundt to timer. Problemet er bare at nå må jeg sitte og se ut i luften i et par timer til, bare fordi læreren skal følge kravene om at vi må være her i fire timer! Supert.

Hva skjedde med at vi skal lære og være kreative? Nå er det slettes ikke sikkert at alle norske skoleelever har de samme tankene som meg, men tankene som svirrer rundt i mitt hode hver bidige dag, er likevel at systemet dreper meg. Det dreper kreativiteten, motivasjonen og instinktet om å ta til meg ny og verdifull kunnskap. Så hva er poenget? Sannheten er at dersom det ikke hadde fullstendig ødelagt fremtiden min, så hadde jeg droppet ut av videregående fort som fy.

Hva er poenget?

I det frie Norge hvor en kan gjøre alt og leve et godt liv, minner skolesystemet mer om et hierarki hvor autoritetene bestemmer. Skolen avsluttes etter tre år hvor russetid og sommerferie er det eneste en ser frem til, hvor skolen blir et monster og ikke et sted for sosial og intellektuell utvikling. Kunnskapen jeg har tatt til meg har vært et resultat av å bryte regler. Nå sitter jeg her, som attenåring, og skriver en kritiserende tekst, på grunn av at jeg har kastet bort tre år av livet mitt. Selvsagt har jeg lært noe, men kunnskapen jeg har tatt til meg har i aller størst grad vært et resultat av å bryte regler og normer innenfor skolevesenet. Så jeg sier til meg selv, som sikkert veldig mange andre gjør, hva er poenget?