Anders Baumberger, lektor og redaktør i Kikora

Aftenposten 21/9-2016

Les denne reglen av Hans Peterson. Høyt. Med diksjon.
På tirsdag blåser det.
På onsdag er det kaldt.
På torsdag snør det.
På lørdag arver Ivo de gamle skiskoene til Sara.
På søndag går Ivo og Ole på ski hele dagen.
På mandag har Ivo så vondt i beina at pappa må kjøre ham til skolen.

Inspirerende? Når syvåringen min har lest ukens leselekse én gang, kommer hun med påstander som «jeg dør» eller «jeg er så sliten at jeg ikke orker å lese mer». Men da skal hun helst lese det samme to ganger til. Så skal dette gjentas tirsdag, onsdag, torsdag og til slutt på fredag i klassen. Hun blir ikke mer motivert av det. Prøv selv med leksen over. Min datter leser teksten kun én gang før hun forsvinner opp på rommet sitt fordi hun «ikke orker å lese mer». Der leser hun blant annet Aftenposten Junior. Gjerne en halvtime i strekk. Jenta som nettopp var for sliten til å lese. Oppslukt, engasjert, konsentrert. Hun sluker dyresidene, vitenskapssidene, nyheter fra Syria, løser kryssord og sudoku. Litt hver dag. Det er gøy å lære! Det gir selvtillit å mestre. Det er universelt. Alle liker å lære, elsker det å mestre. Gutter og jenter, barn og voksne. Umotiverte elever finnes ikke, men det finnes massevis med lærestoff som er umotiverende. Det bærer også resultatene i skolen preg av.

De siste fem årene har norske elever, som har gått opp til eksamen i praktisk matematikk (1P), prestert til en snittkarakter på 2,4. Det er et lavmål uten sidestykke og en fallitterklæring for en nasjon som i årevis har snakket om satsing på realfagene. Bak disse tallene ligger det ikke elleve år med engasjement og læringslyst. Da hadde resultatene vært helt annerledes. Gapet mellom potensialet som bor i elevene og de faktiske resultatene er enormt, men dette gapet tettes ikke av diskusjoner om elevene skal ha mer eller mindre lekser eller lærernes kompetanse. Det er sidespor.

Engasjerende undervisning

Det viktigste spørsmålet vi som lærere kan stille oss, er hvordan vi kan gjøre undervisningen motiverende for elevene som har helt andre krav og referansepunkter enn da vi selv gikk på skole. God undervisning handler ikke om å fylle elevene med kunnskap, men om å sette dem i stand til selv å tolke og forstå verden rundt oss. En kompleks verden full av dynamikk. Flyktig i sin natur og umulig å fryse fast og beskrive mellom to permer i form av statisk tekst og bilder trykket for å vare i fem år fra utgivelsesdato.

Selv Aftenposten Junior møter utfordringer knyttet til aktualitet, med sine ukentlige utgivelser. Også selve formatet med statisk innhold i papiravisen har sine begrensninger, men det løser syvåringen min helt ubevisst når hun er lei av å lese avis. Da ser hun programmer som Supernytt og Newton . Ut av det blå, ved frokostbordet, kan hun forklare hvordan kloakken bearbeides på renseanlegg til det: «ender opp som jordforbedringsmiddel som vi kan bruke til å bedre avlingene våre så det blir mer mat på jorden».

Aktører som NRK og Aftenposten tar barn og unges iboende læringslyst på alvor når de presenterer nyheter og fagstoff knyttet til aktuelle, virkelighetsnære situasjoner på en engasjerende og relevant måte. Den beste læringen skjer når man ikke tenker over at man lærer, men befinner seg oppslukt og nysgjerrig i inspirerende omgivelser.

Tretten år med minimalt faglig utbytte

Skolens oppgave er å skape disse rammene. Som lærere skal vi ha troen på alle elevers iboende ønske om å lære og å legge til rette for det.

Vi skal erkjenne at syvåringer kan gløde for jordforbedringsmidler og alt annet det da er mulig å skape engasjement rundt. Samtidig skal vi ha i bakhodet at om vi ikke lykkes med å tenne den gløden, kan titusenvis av elever gå tretten år på skole og sitte igjen med et kollektivt, faglig utbytte som ligger nokså nært nullpunktet. Hvordan vi treffer elevene i de årene, er hele forskjellen på deres videre forutsetninger i livet.

Så lenge formatet bok, som pr. definisjon aldri kan være hverken dagsaktuelt eller interaktivt, utgjør stammen av læremidler vi tilbyr elevene, kommer resultatene også i årene som kommer til å ligge langt under det potensialet som bor i elevene.

PS: Jeg skylder å presisere at leseleksen referert ovenfor er rikt illustrert med tegninger av Ivo som har vondt i beina, samt et flott maleri av Frans Widerberg, angivelig for å krydre leseropplevelsen til syvåringene.