I kortfilmen «Fra barn til borger» av Janne Lindgren følger vi elevene Sofia og Max i deres første år på skolen. Filmen gir et glimrende bilde av hvor ulikt livet arter seg for barn når de er i klasserommet og når de er utenfor klasserommet. Hva slags borgere er det skolen vil skape av de unge? I hjemmet er relasjonen mellom barn og foreldre en relasjon mellom mennesker. Men i skolen endres dette til å bli et forhold mellom to roller, lærer og elev. Hvorfor kan ikke relasjonen  i skolen fortsatt være en menneskelig relasjon?

I filmen får vi demonstrert en av skolens viktigste oppgaver, å disiplinere unge mennesker. På tavla er der tre tydelige rundinger, en rød, en gul og en grønn. Med disse skal elevene lære seg å sitte stille, ikke prate, lytte til læreren, rekke opp handa osv. Her er noen smakebiter på hvordan lærerne i filmen behandler barn:
– Jeg forventer at alle stiller opp med hendene ned langs siden. Og husk at når dere kommer inn er det rødt lys på tavla. Det betyr at det bare er læreren som kan snakke. Og dere må rekke opp handa. – Alle må nå ha hendene i fanget og øynene på meg, så får dere med dere beskjeden. – Sånn humor orker ikke jeg i mitt klasserom. Når noen oppfører seg så barnslig må vi tenke på å være en ekstra god venn, å ikke le.  – Det er ikke lov  å snakke sammen, da må jeg skille dere.  – Hendene i fanget igjen. Hvis dere klarer å jobbe rødt, så kan vi jobbe litt gult etterpå.-

Og elevene skal testes, både hver for seg og i klassen. Du kan se på blikk og kroppsholdning hvordan eleven tenker om dette. Hvorfor gjør de voksne dette? Er jeg ikke like flink som de andre? Er det noe galt med meg? Allerede i første klasse skal de ha matematikktest, den samme for alle, der læreren står med mobilen og tar tida. Legg ned blyanten! Snu arket!

Kameraet avslører livet i klasserommet, eller rettere mangel på liv. Du skal ikke lenger få være et naturlig, levende lite menneske. Du skal være et elevobjekt i en skolefabrikk. Ingen foreldre ville i sin villeste fantasi finne på å utsette sine barn for noe lignende i hjemmet.

Men når elevene er utenfor klasserommet viser filmen hvilke potensial hver enkelt har. Da kan de være seg selv, autentiske ekte små mennesker som leker, ler, hopper, danser, synger og har alvorlige samtaler med hverandre.

Hva slags ønsker har rektor for elevene sine? På en felles samling lister hun opp dette: At alle jobber hardere med matematikk. At det blir mer ro i gangene og i trappene. Og at alle kommer tidsnok om morgenen.

Tenk om en rektor kunne ønske elevene velkommen til skolestart med ord som dette: Dere er små mennesker fulle av liv og muligheter. Hver for dere kan dere bidra til samfunnet på en helt spesiell måte. Hva har du lyst til å gjøre i skolen? Hva er dine interesser? Hva kan du bidra med? Dette skal skolen hjelpe dere med å finne ut av, og være som et veksthus for dere. Alle har rett til hver dag å glede seg til å gå på skolen.